Her om dagen blei jeg minnet på hvorfor det er lurt å ha en bunke å ta av når man er ferdig med ei bok. Jeg leser gjerne flere bøker på en gang (stort sett bare én skjønnlitterær, men gjerne poesi, flere fagbøker ol i tillegg) men for en gangs skyld var jeg ferdig med alle jeg holdt på med.
For noen år siden hadde jeg et aha-øyeblikk som gikk omtrent sånn her: Jeg så oppgitt på at det kom enda ei bok jeg dro inn i huset - jeg hadde så mange bøker jeg ville lese og jeg leste altfor lite! Og det var jo så rart, for jeg elsker å lese og jeg ville virkelig lese de bøkene jeg hadde dratt med inn i huset, men hvorfor leste jeg ikke mer? Der og da tenkte jeg meg nøye om og bestemte meg for to strategier
Det ene var å lese faglitteratur eller poesi på senga. For en av grunnene til at jeg kviet meg for å begynne på ei bok var rett og slett redselen for at jeg ville bli så oppslukt at jeg ikke gikk og la meg, rart, men sant.
Det andre jeg innså var at når jeg var ferdig med ei bok gikk det gjerne for lang tid før jeg begynte på en ny. Litt fordi hverdagen bare rant avgårde, plutselig hadde det gått tre uker uten at jeg hadde lest. Men det var også en annen grunn: Følelsen av at alt var mulig, selve valget blei så stort! Det er SÅ mange bøker man burde ha lest, men hva burde jeg lese akkurat nå? Hvordan, med all litteratur i hele verden for mine føtter, skulle jeg klare å velge bare én bok?
Løsningen blei å lage meg en bunke og lese den slavisk fra toppen. Jeg tok en runde i huset og fant alle bøkene jeg hadde dratt inn i huset det siste halvåret, la de i kronologisk rekkefølge og begynte på toppen. Hver gang jeg lånte ei bok på biblioteket, kjøpte noe eller fant noen liggende i huset som jeg ville lese, la jeg de nederst i bunken. For meg fungerte det veldig bra å takle bunken slavisk fra toppen. Alle bøkene der er bøker jeg vil lese. Sjøl om det ikke virker som dette er den jeg skal lese akkurat nå så er det ofte helt topp når jeg kommer i gang.
Men nå har det sklidd litt ut med bunken. Litt fordi jeg leser så mye mer enn jeg gjorde da jeg innførte bunker. Nå er jeg mer inne tralten med å hele tida ha noe å lese, og jeg har bunker, men jeg følger de ikke like slavisk. Den følelsen jeg satt med den dagen minte meg om en annen følelse jeg har en gang i mellom. Det var akkurat som om jeg var fysen på noe digg, men ingen mat jeg tenkte på hadde jeg lyst på. Sånn hadde jeg det - jeg hadde lyst til å lese noe, men alt jeg foreslo for meg sjøl fikk tommel ned. Til slutt fant jeg to bøker jeg hadde liggende og bare begynte. Og det var helt topp når jeg bare kom igang. Men denne gangen tok det en dag, ikke tre uker fra leseslutt til lesestart.
