Maren Ørstavik er forfatter av boka Den hvite hestens hemmelighet (2020) og oppfølgeren Storm i stallen, som kom ut i april. Hun jobber også som journalist og er musikkanmelder i Aftenposten.
Du debuterte med «Den hvite hestens hemmelighet» og nå har nettopp oppfølgeren «Storm i stallen» kommet i hyllene. Kan du si litt om boka og det å skrive en (hestebok)serie, er det planlagt mange bøker?
Jeg elsket å lese hestebøker da jeg var liten, og jeg elsker å skrive hestebøker nå. Jeg hadde lyst til å skrive om det å «finne sin egen greie» – en interesse eller en ting som engasjerer deg, uansett hva vennene dine, familien din eller noen andre synes. Den første boka handler om Hedda som begynner å ri litt motvillig, fordi det er det de andre jentene i klassen gjør, og hun er lei av å være ensom. Det er først når hun bli tatt i en svær løgn og risikerer å bli utestengt fra stallen at hun oppdager hvor mye hun faktisk har begynt å bry seg om hestene.
Hestebøker er en litt utskjelt sjanger, men det var noe av det som tiltrakk meg da jeg begynte. Jeg tror mange av dem som kritiserer hestebøker for å være jentete eller banale, ikke egentlig vet hva de snakker om. Mange hestebøker gir skikkelig fine innblikk i det å finne seg selv i forhold til andre, de handler om usikkerhet og om omsorg, om å ta ansvar for seg selv og andre. Jeg har fått masse ut av å lese hestebøker, og jeg håper noen lesere kan få noe ut av å lese mine.
Storm i stallen er litt mørkere enn Den hvite hestens hemmelighet. Den handler om at stallen skal selges, og Hedda og de andre gjør alt de kan for å stoppe det. Samtidig kommer det en ny hest til stallen som Hedda må ta vare på, men det går ikke så bra. Faktisk går det skikkelig dårlig. Jeg tror pandemien har gjort meg litt nedstemt, så da ble boka også det. Må bli litt muntrere i neste bok.
Hva skriver du på nå?
Tredje bok i serien! Den skal etter planen komme til høsten allerede, så jeg skynder meg. Den handler om de ville mustangene i USA, der Hedda og de andre hestejentene er på rideleir.
Jeg var ikke klar over dette før jeg begynte å gjøre research til boka, men amerikanerne har et kjempeproblem med villhestene sine – de er altfor mange og blir stadig flere, men de kan ikke ta livet av dem, og ingen vil ha dem. Så myndighetene ender med å samle opp et svært antall villhester hvert år, og putter dem i innhegninger der de blir stående resten av livet. Det er dyrt og meningsløst, og forferdelig for hestene.
Hedda og vennene hennes havner midt oppi det når en villhestflokk rett ved gården der de er på leir blir fanget og forsøkt solgt på auksjon. De vil gjerne redde dem, men det er ikke så lett å vite hvordan når hestene verken er trygge i det fri eller i fangenskap.
Hva var din favorittbok som barn eller ungdom?
Jeg var skikkelig glad i Den vesle tykke Janosch-boka, en samling med tre fortellinger av den tyske forfatter-illustratøren Janosch. Den var oversatt til nynorsk og handlet om to gode venner, den vesle bjørnen og den vesle tigeren, og deres ymse eventyr, blant annet en utflukt til Panama. Den er fantastisk!
Anbefal en bok fra siste år?
Christopher Pahles serie om Kass og Tycho. Det er science fiction med masse hjerte og noen av de fineste figurene siden Harry Potter (jeg elsker den regnbuefargede kjempekaninen Milo, og Kverufanten, et lite dyr som alltid gjør det motsatte av det du ber den om). Perfekt for 9-12-års-lesere med interesse for verdensrommet. Tredje bok, Stjernekadettene, kommer ut i år.
Takk for praten, Maren, og lykke til med neste bok om Hedda!
Lenker: