Nå er vi inne i en ny, tøffere nedstengning, særlig om du bor rundt Oslo som meg. Jeg må innrømme at jeg er ganske matt, og motløsheten skvalper rundt i meg. Her på Nesodden har den fine snøen smelta bort og det er vekselvis vått og hålke i stedet. Vi får ikke lov å dra noe sted og samtidig finnes plutselig ikke de fine vinteraktivitetene i nærområdet vårt lenger.
Da kan det være ekstra deilig å krype opp i sofaen, legge seg til rette under et ullteppe og lese ei god bok, men hvilken? Nrk lagde en sak i mai i år der de fikk 10 forfattere til å fortelle om den boka de går til i usikre tider. Det er påfallende mange i denne artikkelen som tyr til barne og ungdomsbøker som trøstelitteratur. Og det er kanskje ikke så rart? Forfatter Gretchen Rubin skriver om det på sin blogg her og her. Hun hadde en selverkjennelse da hun oppdaget at hun har en "tell":
This is my tell: when I’m feeling anxious or worried, I re-read books aimed at a younger and younger audience. The more worried I am, the simpler the book. Under all circumstances, I love children’s and young-adult literature, and read it often, but when I’m reading these books as an anxiety tell, I inevitably re-read. I want the coziness, the familiarity, the high quality of a book that I know I love.
Som hun skriver så handler det å gjenlese barne&ungdomslitteratur både om å gå til et univers og en historie man kjenner, men det handler også om at man føler seg trygg og veit det er en god bok. I det meste av denne litteraturen seirer helten og det kan også være fint å lese om nå som vår motstander er et lite usynlig virus ingen enkeltstående helt kan beseire.
