I går hørte jeg en podcastepisode som satte ord på noe jeg har gått og kjent på en stund. Du kan høre den, eller lese teksten her i The New York Times.
Tittelen, "There’s a Name for the Blah You’re Feeling: It’s Called Languishing", sier i grunn ganske mye. Kanskje du også har gått rundt og kjent på Blah - det har i alle fall jeg. Jeg kjenner Blah på arbeidslyst, initiativet, lesing - det meste. Jeg hadde aldri hørt ordet languishing før, men andre engelske synonymer er dull, tired, droopy, listless, sluggish. Jeg vet ikke om vi har et godt synonym på norsk - men det er akkurat den følelsen jeg har om dagen. Ting er tungt og tregt uten at jeg er direkte deppa.
Hva er kuren? Forfatter Adam Grant lister opp flere, blant annet ting som får deg i "flow" og det å nå små mål. Jeg innser (igjen) at lesing er igjen noe som funker for meg, men siden jeg er ganske blah om dagen må det ikke være for tungt. Jeg har jo alle disse lesemålene mine, men etter ganske lite lesing i mars og april har mai hatt en skikkelig kickstart. Kanskje det var å høre podcasten som var utløsende, kanskje det var følelsen av ny måned og blanke ark og fargestifter eller kanskje det er bøkene jeg leser nå.
Jeg tok nemlig de to siste bøkene om familien Vanderbeeker på høykant i helga. Det er bøker om en stor familie og barnas (de er fem) store prosjekter/gester. Det er amerikansk, det er love, det er lite reelle konflikter/vanskeligheter. Det er litt for sukrete på en måte, men alikevel har jeg altså slukt de. Jeg har også lest minibøkene til Philip Pullmann som foregår i universet til "Den mørke materien" - jeg elsker Philip Pullmanns bøker!
Jeg blir i bedre humør av å lese mye, og jeg blir glad når jeg når mine lesemål, så nå skal jeg klare å fortsette med det og håp at det reduserer mengden blah i livet!