På fredager framover presenterer vi intervjuer med barne- og ungdomsbokforfattere her på blogg Z. Målet er publisere et intervju hver eneste fredag hele året så følg med!
Først ut er Neda Alaei som brakdebuterte med boka "Dette er ikke oss" som har fått Kulturdepartementets debutantpris, Bokbloggerprisen og Uprisen. Neda har gått Norsk barnebokinstitutt forfatterstudium, er utdannet barnevernspedagog og jobber med ungdom.
foto: Marie Hagen
Din debut «Dette er ikke oss» rørte meg veldig, du skriver så fint og troverdig om et vanskelig tema. Det er ikke bare jeg som synes dette, boka har fått litt av et prisdryss, nå sist Uprisen - kan du si litt om boka og hva tilbakemeldinger og priser betyr for deg?
Jeg var 14 år gammel da jeg oppdaget det som fremdeles er mitt favorittband, Kent. Jeg husker at det åpnet opp for så mange følelser og emosjonelle berg- og dalbaner, som jeg var i desperat behov av å kjenne ordentlig på, som den sårbare tenåringsjenta jeg var. Jeg har bestandig skrevet side opp og side ned, men først da jeg oppdaget musikken til Kent, greide jeg å faktisk uttrykke det jeg virkelig kjente på med ordene mine. Det var da jeg bestemte meg for å skrive bok en dag, en bok som skulle beskrive den følelsesbomben jeg selv kjente meg som.
Drøye 14 år etter jeg selv var 14 år, kom "Dette er ikke oss", som er resultatet av en drøm, et ønske om å nå ut til ungdommer som strever, med følelser og ord. Prisdrysset jeg har fått i etterkant av debuten har vært en vanvittig overraskelse. Det var jo ikke det som var målet, om jeg kan si det på den måten. Målet var jo at ungdommer skulle lese og kjenne seg igjen. Og det har de! Det er ungdommene selv som har satt ord på det jeg selv lette etter da jeg var på deres alder: De har kalt boken min for en følelsesbombe. De har helt rett i det. Og tanken på hvordan jeg har greid å treffe dem så hardt, at ungdommene selv har kåret min bok til årets beste - det er en drøm i oppfyllelse, en drøm jeg en gang kunne forestille meg da jeg selv var på deres alder. Å ha mottatt Uprisen betyr med andre ord absolutt alt, for "Dette er ikke oss", og for veien videre.
Hva skriver du på nå?
Akkurat nå skriver jeg på en ny ungdomsbok. Den er forhåpentligvis klar for å leses etter sommeren neste år! Denne ungdomsboken handler også om Oslo-ungdom, selv om det ikke omfatter de samme karakterene. Noen av dem gjør likevel en liten visit. Denne gangen har jeg forsøkt å skildre helt andre ungdomsproblemer, og helt andre familieforhold, men håper at den kan røre like mye, om så på en annen måte. Mitt ønske er at følelsene skal være på plass, denne gangen også.
Hva var din favorittbok som ungdom?
Da jeg var ungdom var min favorittbok "Mannen som elsket Yngve" av Tore Renberg. Den var revolusjonerende for meg. Jeg tror den greide å fange et og flere ungdomsliv og relasjonene mellom, på en så fantastisk måte at det motiverte meg til å forsøke å gjøre det samme.
Trekk fram en lite kjent barnebok du elsker?
Hallo, folkens - har dere lest "Bobla" av Siri Pettersen? Pettersen er kanskje mest kjent for Ravneringene, men i mellom her har hun skrevet en veldig unik og spesiell mellomtrinssroman, som jeg syns burde ha fått trippelt så mye med oppmerksomhet. "Bobla" blir beskrevet som magisk realisme, og er etter min mening helt unik i sin sjanger.
Har du en bok å anbefale fra siste år?
Jeg har vært stor fan av Helene Guåker lenge, men når ungdomsromanen "Høgspenning livsfare" kom i 2020, falt jeg pladask for ordene hennes. Litt som å bli forelsket på nytt, egentlig. Det er kanskje fordi den også er ekstremt god på å skildre følelser av sorg og savn, noe jeg beundrer og lærer mye av. Jeg anbefaler alle å lese den, både ungdom og voksne!
Takk for praten Neda, jeg gleder meg til ny bok!
